{"id":9,"date":"2006-02-28T03:27:32","date_gmt":"2006-02-28T01:27:32","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dionaea.com\/blogg\/2006\/02\/dan-brown-intellektuell-tjuv\/"},"modified":"2022-10-01T04:23:27","modified_gmt":"2022-10-01T02:23:27","slug":"dan-brown-intellektuell-tjuv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/2006\/02\/dan-brown-intellektuell-tjuv\/","title":{"rendered":"Dan Brown – intellektuell tjuv?"},"content":{"rendered":"\n

Michael Baigent og Richard Leigh er ikkje s\u00e6rleg n\u00f8gde med Dan Brown og boka hans «Da Vinci-koden». Ikkje med utgivaren Random House heller, for den del. Dei er s\u00e5 lite n\u00f8gde at dei g\u00e5r til s\u00f8ksm\u00e5l<\/a> mot b\u00e5de Dan Brown og Random House. \u00c5rsaka er at Dan Brown skreiv romanen «Da Vinci-koden» basert p\u00e5 opplysningar funne i boka dei sj\u00f8lve skreiv i 1982 – \u00abThe Holy Blood and the Holy Grail\u00bb – utan ein gong \u00e5 bli nemnd1)<\/a><\/sup>. Dei kallar dette intellektuelt tjuveri2)<\/a><\/sup>.<\/p>\n\n\n\n

Hmmm. Det er noko som skurrar her.<\/p>\n\n\n\n

Boka til herrene Baigent og Leigh vert i Dagbladet kalla ei faktabok. No er vel dette \u00e5 dra det litt langt; det er ikkje meir enn sv\u00e6rt omdiskuterte teoriar det er snakk om – ikkje kalde, harde fakta. Uansett, forfattarane seier boka er eit resultat av \u00e5relang forsking, at boka er deira produkt. Og det er ingen tvil om det. Men korleis er det med teoriane som blir presentert i boka? Kan teoriar om historiske hendingar vera intellektuell eigendom? Kva d\u00e5 med dei opplysningane dei byggjer teoriane sine p\u00e5 – for dei har vel ikkje dikta opp alt i hop sj\u00f8lve? Og kva om dei byggjer p\u00e5 historiske fakta – fakta kan i alle fall ikkje vera nokon intelektuell eigendom.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 bruka opplysningar som stammar fr\u00e5 andre – slikt som teoriar – kan vel neppe seiast \u00e5 vera intellektuelt tjuveri. S\u00e5 kva er det d\u00e5 Baigent og Leigh siktar til? Er det sj\u00f8lve teksten deira? Men – d\u00e5 ville vel s\u00f8ksm\u00e5let g\u00e5tt p\u00e5 noko anna enn det heller vage «intellektuelt tjuveri.»<\/p>\n\n\n\n

No er det jo mange som har vore og er sv\u00e6rt kritiske til Baigent og Leigh, og Brown med, og kalla arbeidet deira for «kreativ forsking» – og vore snille n\u00e5r dei har teke med ordet forsking i den omtalen. Med andre ord, den forskinga dei legg fram er heller eit produkt av deira eigen livlege fantasi, g\u00e5r mange p\u00e5standar p\u00e5. Om det er tilfelle, d\u00e5 kan dei jo st\u00e5 ein del sterkare i s\u00f8ksm\u00e5let. Skj\u00f8nt – det er vel ikkje akkurat det dei vil dra fram til sin fordel…<\/p>\n\n\n\n

Uansett – det kan bli artig \u00e5 sj\u00e5 utviklinga her. Korleis blir reaksjonane om s\u00f8ksm\u00e5let g\u00e5r i fav\u00f8r av Baigent\/Leigh – men med den grunngjevinga at det er deira fantasi og ikkje historiske fakta? \ud83d\ude09<\/p>\n\n\n\n

<\/a>Fotnotar:
1) Boka vart jo nemnd, det eg hugsar, i teksten – men ikkje som kjelde til romanen.
2) Ja, kva er<\/strong> no eigentleg intellektuelt tjuveri og intellektuell eigendom? Bortsett fr\u00e5 eit mykje misbrukt omgrep?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Michael Baigent og Richard Leigh er ikkje s\u00e6rleg n\u00f8gde med Dan Brown og boka hans «Da Vinci-koden». Ikkje med utgivaren Random House heller, for den del. Dei er s\u00e5 lite n\u00f8gde at dei g\u00e5r til s\u00f8ksm\u00e5l mot b\u00e5de Dan Brown og Random House. \u00c5rsaka er at Dan Brown skreiv romanen «Da Vinci-koden» basert p\u00e5 opplysningar […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[2,1],"tags":[30,56,79,78],"class_list":["post-9","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litteratur","category-religion","tag-copyright","tag-historie","tag-litteratur","tag-religion"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":195,"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9\/revisions\/195"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/dionaea.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}